Forsiden.

Anne, som guide i 1963.

Kvila, Breim, Nordfjord.

KVILE-slekten:

DAVID PEDERSON KVILE; f.21/9-1861, d.24/6-1918.
Kom fra garden Kvila i Breim, Nordfjord; før 1626; Quille.
Lærer i Telemark, senere lærer og gardbruker i Øvre Rendal, Østerdal.
Ordfører i 11 år, kjent Venstre-politiker, forlikskommisjonær, varamann for Venstre til Stortinget, medlem av amtsskolestyret, spesiallærer i sløyd, stipendiat for skoleforskning i Sverige og Danmark, formann i skolenemnda av 1904. Var med i arbeidet for aldersheim i Øvre Rendal og i småbrukersaka. For Norges sak i 1905.
Gift med ANNE LEIVSDATTER JORE, Gransherad; f.1846-d.1953. 7 barn.
LEIF KVILE; f.1890-d.1971. Eldste sönn. Emigrerte i 1908 til USA, og vendte aldri tilbake, pga omstendighetene under 2.verdenskrig.

DAGBJART ASBJØRN KVILE; f.6/11-1901, d.21/2-1987.
Lærer og bibliotekar på Røros.
Gift med EBBA RUBENSDTR.HEED, Idre, Sverige; f.1906-d.1985. 2 barn.

a. ANNE KRISTINA;
b. GUDRUN;

Slekten i Breim, Nordfjord.

Mens David Kvile flyttet ut til Østlandet, ble brorsønnen
PEDER KVILE ( 1879-1959 )
boende i heimbygda Breim, og dannet familie der. Peder og Dagbjart Asbjørn var søskenbarn.
I 1941 fikk far, Dagbjart Asbjørn, et brev fra Peder, der han forteller om tidens hendinger: Eldste sønn, Alfred, hadde vært med på en trefning mot tyskere ved Voss, og slapp unna dette med livet.
Det vedlagte bilde viser Peders familie fra 1941, der det var 9 barn: Alfred, Rolf, Olav, Jenny, Agnete, Kristine, Maalfrid, Olga og Borghild.

KRISTEN DANIEL KVILE, f.1866 på Breim, en yngre bror av David, flyttet til Harstad og bosatte seg der. Han arbeidet som snekker. Han bygde bl.a. kirka på Evenskjær. Stor etterslekt. Död 22/9-1929.

Velkommen til hjemmesiden vår

Bildet her viser Anne i HOVE-STUA ved Folkemuseet på Bygdøy, som blir omskrevet i hovedteksten.
Bildet under her er HEDDAL STAVKIRKE i Heddal, Telemark, som også er omskrevet i hovedteksten.

Velkommen til innholdet i Annes hjemmeside.

REALIA:
Hjemmeside for http://Anne Kristina Heed Kvile ;
Pensjonert lektor, cand.phil., og skolebibliotekar.
Frilans skribent og tegner til husbruk.
Arbeider med egne prosjekter.
Skrifter:
CORA SANDELS FORFATTERSKAP.
(hovedoppgave).
Artikler og diverse tekster.
Erindringsbøker/barnebøker:
CAJ CURRE CATULLUS, 1 og 2. Svensk språk.
Kristina Heed.
http://Cai Curre Catullus , 1 og 2. Norsk språk.
Kristina Heed.
Egne ILLUSTRASJONER (Nanne).
ISBN: 978-82-997827-0-8.
ISBN: 978-82-997827-1-5.
Romaner:
1. LANGE SKYGGER OVER MARKET CROSSING.
A.K.Heed.
2. MALTESER-TRIANGELEN.
A.K.Heed.
3. KODENAVN: AGUSTIN.
A.K.Heed.
SLEKTSFORSKNING:
En del arbeid omkring http://Tinnemanns-slekten i Telemark:

UTDRAG FRA FORTELLINGENE OM TINNEMANNEN OG HANS ÄTT:

TINNEMANNEN, Ole Olsson Hovdejord ,(1680-1765), var lensmann i Lisleherad. Ved giftermål og handel la han store områder under seg. Det var ofte mye dramatikk omkring denne lensmannen, som da han giftet seg for 2. gang med Åsta Tinne. Han var 1.gang gift med Anne Eilevsdatter Tveitan (1670-1782).
Lensmannen var også bondeleder, og samlet bøndene mot de danske offiserene, som for hardt fram mot befolkningen over alt. En gang samlet Tinnemannen bøndene til kamp mot dem og rykket fram mot militærleiren.
Han ble overtalt til å komme tilbake alene neste dag for å forhandle med danskene. Forhandlingene utartet til basketak, og en av offiserene hogg venstre hånd av Oles arm med korden sin. Ole flyktet ut, offiseren kastet hånda etter ham med ordene:
-Her har du labben, din, Ole-!
Ole løp til nærmeste smie, og stakk armstumpen inn i den glødende essen for å stanse blodet, og reddet så vidt livet. Dette hendte i 1720. I 1723 reiste han til København som bondeleder for å klage over de danske militæres fremferd i Norge overfor myndighetene. Han oppnådde at de danske militære ble forflyttet fra hans bygd i Telemark, blant annet ved å vise frem sin skadede arm. Han lot lage en jernhand til hverdags (nå oppbevart ved Bygdøy Folkemuseum), og en sølvhand til fest, det siste ifølge beretningene om hendinga.
Denne hendinga symboliserer det norske folks situasjon under fremmedherredømmet på 1700-tallet.
Leiken "Tinnemannen"; dans/leik som ofte ble danset av Tinnemannen selv og Åsta i lystige lag til felelåt.
Tinnemannsætta; består av mange slekter spredd over hele landet og i USA.
http://Hove-stua ;Hove-stua (Bygdøy Folkemuseum ) ble bygd i Heddal i Telemark i 1738 av Tinnemannens sønn, Ole Olson Sem.
http://Bolkesjö Hotell ; grundere var Mari Bolkesjø, gm Torjus Jore (Tinnemanns-slekten). Garden Bolkesjø ble i 1880-90-årene gjort om til hotell.
http://Heddal Stavkirke ; Norges største stavkirke, bygd etter 1196. Fra 1752 til 1905 var kirken i Tinnemanns-slektens eie.

Soldat -slekten.

En del arbeid omkring HEED-SLEKTEN:

ANDERS ÅKERMAN; f.1758, d.1806.
Ryttersoldat i avd. Barne Kompanie.Västgöte, lengde 6 fot, svart hest.
Gift med Kerstin Charlsdtr; f.7/4- 1768, d. 28/11-1827. 5 barn.
Ryttersoldaten Anders Åkerman ble mest sannsynlig drept i et slag i Pommern i 1806 under Napoleons-krigene. Han var blant de savnede etter krigen. Det ble fortalt at den svarte hesten kom tilbake til avdelingen etter slaget. Avdelingen var en gruppe bønder, som under det svenske Inndelningsverket som Kong Karl 11 satte i gang, skulle stille med hester og ryttere i krig. Inndelningsverket varte ved til 1901.

Kong Karl 11 (1655-97): "Kommen ihåg att I ären svenskar!"

4. SVEN ANDERSSON; f.9/11-1799, d.3/4-1848.
Snekker og "torpare" i Uvered.
Gift med Kerstin Johansdtr.; f.6/1-1806, d.19/10-1868. 4 barn.

4. CARL SVENSSON HED (Heed); f. 23/4-1843,d.11/2-1924.
Gift med Matilda Iosefina Ekelund, Tådene; f.17/9-1842, d.2/4-1928. 6 barn.
Carl var snekker i Djupedal. Han brukte som regel eik som emne. Eike-emnet fikk han engang av et gammelt kirkegulv. Han var også volontär-korporal med sommermøter på Axvalla hed i 10 år (1864-74). Tok da navnet Hed. Han og slekten bodde i soldattorpet i Uvered, Stora Levene, Västra Götaland, Sverige.
Barnebarnet Magnus Heed; FN-soldat i Katanga.

4. ERNST RUBEN HEED; f.24/10-1873,d. 18/6-1950.
Gift 1.gang med Kristina Simonsson, Idre; f.1878, d.1919. 8 barn. 1 barn i ekteskap 2: Kerstin, i ekteskapet med Hedvig Ahlin(Falun).
Ernst var født og oppvokst i Djupedal, UVERED. 1891-93 var han sjømann i utenriksfart. 1893-96: Underoffiserskolen ved Kvibergs regimente. 1896-99 gjorde han tjeneste ved samme regimente. I 1899 kom han inn i tollverket, og ble "gränsridare" i nordlige Dalarna, med bosted Storsätern, Idre.

En brorsønn: TURE HEED, Göteborg, d.1993.
Lektor og forfatter.
1978: DALARNAS HISTORIA.

3. EBBA RUBENSDTR HEED; f. 10/6-1906, d.13/6-1985.
Sykepleier. 2 barn.
Gift med Asbjørn Dagbjart Kvile, f.1901, d.1987.
Lærer.
1. Anne Kristina.
2. Gudrun.